Hva kunnskap består av
Et av de sentrale spørsmålene i epistemologien eller erkjennelsesteorien er «Hva er det å vite noe?»
I denne teksten skal vi redegjøre for Wikforss’ synspunkt på hva kunnskap består av. Vi vil vise at tre betingelser ifølge Wikforss må oppfylles for at kunnskap skal eksistere. Det må foreligge en overbevisning, overbevisningen må være sann, og den må være basert på tilstrekkelig evidens. Vi vil særlig belyse hva slags soliditet som kreves, ifølge forfatteren, for at evidensen skal være et godt nok grunnlag. Wikforss begynner med å vektlegge skillet og samspillet mellom teoretisk kunnskap, som er boklig kunnskap, og praktisk kunnskap, som ligger nærmere begrepet om «ferdighet». (Wikforss, 2021, s.81) Når vi skriver om kunnskap, mener vi, i likhet med forfatteren, først og fremst «teoretisk kunnskap». (ca. 600 ord)
Kunnskap er ikke begrenset til informasjon lagret i individets nevrale nettverk. For å vite noe, er det ikke nok å «spekulere» over det, eksempelvis om det finnes utenomjordisk liv. Du må også være overbevist om det du tenker på. Kunnskapsformidling handler derfor ikke bare om å spre informasjon, men også om å skape konsensus om fakta. På lignende vis blir ofre for «epistemisk urettferdighet» – et begrep myntet av filosofen Miranda Fricker – som systematisk utsettes for tvil, for eksempel på grunn av fordommer, berøvet sin kunnskap så snart de tviler på det de tror. (Wikforss, 2021, s.83)
Men det er ikke nok å tro for å vite. Som Theaitetos forstår i Platons dialog med samme navn, kan vi bli lurt av våre ppfatninger, av vår dømmekraft. Derfor er kunnskap noe annet enn «visshet» i psykologisk forstand. «Jeg kan være helt overbevisst om at jeg har rett, og likevel ikke ha kunnskap hvis det skulle vise seg at min overbevisning er falsk.» Trumps blindhet ved å tro at solen skinte da han ble innviet illustrerer at «Kunnskap er ikke det samme som overbevisninger, uansett hvor sterke disse er.». Betinget av sannhet, er kunnskap ikke personlig : Det er avhengig av hvordan verden er. (Wikforss, 2021, s.85-86)
Men som allerede Platon innså, er en sann overbevisning ikke nok til å danne grunnlag for kunnskap. En overbevisning kan være tilfeldig sann, men gjetteleken gjør det ikke mulig å vite. Det som mangler, er altså evidens, som defineres som «et godt grunnlag for overbevisningene våre, et belegg.» En definisjon som gjelder både vitenskapelig kunnskap og hverdagskunnskap, som i så måte ikke er fundamentalt forskjellige fra hverandre. (Wikforss, 2021, s.88) Hva slags evidens kreves for at det finnes kunnskap?
Å betvile alt på jakt etter et solid grunnlag, slik Descartes gjorde i Meditationes de prima philosophia, fører til «skeptisk nedsmelting». Den kartesianske rekonstruksjonen av trosbyggverket etter at vissheten om Cogito ergo sum er oppnådd, vinner ikke allmenn aksept. Ifølge filosofen G.E. Moore er det mer klokt å tro at man har to hender enn skeptikernes argumenter. Wikforss er også en tilhenger av faillibilisme. «For å ha kunnskap kreves det ingen absolutt sikkerhet, bare at grunnlaget gjør det tilstrekkelig sannsynlig at min (faktisk sanne) overbevisning er sann.» (Wikforss, 2021, s.91-92) Og hvis vi ikke er ansvarlige for våre overbevisninger, som er mentale tilstander, er det ifølge forfatteren viktig at evidensen utfordres i tilstrekkelig grad, «at vi hele tiden inntar en kritisk holdning til det vi mener er et godt grunnlag.». (Wikforss, 2021, s.95)
Konklusjon
Forfatteren viser at kunnskap krever en overbevisning, dens sannhet, altså dens overensstemmelse med verden, og tilstrekkelig evidens. Kunnskapens egenverdi kan diskuteres, men dens instrumentelle verdi er uomtvistelig. (Wikforss, 2021, 97-98) Den bygges opp gjennom tidene, via språket, slik at nye generasjoner med Isaac Newtons ord «kan stå på kjempenes skuldre».
Kilder
Wikforss, Å. (2021). Kunnskapsresistens. I Vite, være, gjøre: Introduksjon til erkjennelsesteori, metafysikk og etikk (s. 75-98). Oslo:Gyldendal.